Å gi pasienter informasjonen og evnen til å, mer effektivt håndtere forholdene sine på egen hånd.
Ved en klar bedring av symptomer og funksjoner i hverdagen anbefales fortsatt behandling med sentralstimulerende legemidler etter cirka four ukers utprøving. Ved bivirkninger og/eller manglende nytte seponeres behandlingen og andre behandlingsalternativer vurderes.
Detaljerte information fra nære venner eller familiemedlemmer brukes også, for just å stille diagnosen. Etter bekreftelse av diagnose vil pasienten bli gitt valg for terapi av spesialisten.
I Norge er det gjennomført flere prosjekter der en har fulgt pasienter som har fått kombinert LAR og behandling med sentralstimulerende middel for ADHD. Konklusjonen i 2009 var at «mer enn en tredjedel av pasientene i prosjektene og more than femti prosent av de som har startet kombinasjonsbehandlingen, ble vurdert å ha fått økt livskvalitet etter behandling med sentralstimulerende medikamenter» (Svarstad S et al, 2010).
Slik kombinasjonsbehandling krever tett oppfølging av spesialisthelsetjenesten for å lykkes, Adult males enkelte ganger er det pasienter som fungerer så godt i hverdagen at det kan vurderes om behandlingen skal overføres til fastlegen/kommunale tjenester.
Ikke-stimulerende medisiner er et trygt og effektivt alternativ i behandlingen av ADHD. Vi forteller deg når de kan brukes og hvilke effekter de har.
Det tas i betraktning når metylfenidat baserte terapier har vist seg å være ineffektive eller har resultert i uheldige konsekvenser.
I Norge har voksne menn med ADHD tilgang til en rekke behandlingsvalg, hver med fordeler og ulemper. Rask symptombelastning er gitt av medisiner, både sentralstimulerende midler og ikke stimulanter, selv om det er en risiko destructive effekter.
Avslutningsvis gir Norges voksne menn ADHD medisinering salternativer, nyttige verktøy for just å adressere denne nevroutviklingsforstyrrelsen. Men det er viktig å forstå at medisiner bare er ett aspekt av behandlingen. En helhetlig tilnærming krever komplementære strategier som atferdsterapi, psykoedukasjon og livsstilsendringer.
Ingen bivirkninger: Å endre ens livsstil har vanligvis ingen damaging effekter, i motsetning til medisiner.
I Norge er det å kunne få stimulerende medisiner underlagt strenge regler, og spesialister kan skrive resepter, noe som ytterligere kompliserer behandlingsforløpet.
På vores Web page bruges cookies til at huske dine indstillinger, statistik og personalisering af indhold og annoncer. Denne information deles med tredjepart. Ved fortsat brug af websiden godkender du cookiepolitikken. Ok Privatlivspolitik
Valget av medisiner er basert på flere individuelle hensyn, for eksempel symptomene, medisinsk historie, respons på tidligere terapier og sannsynligheten for bivirkninger.
Selv om disse medisinene bidrar til å stabilisere eller forbedre symptomene, fritar de ikke pasienten fra å lære en rekke selvreguleringsferdigheter slik at de kan fungere bedre på daglig foundation. En more info kombinasjon av begge alternativene vil faktisk bidra til pasientens velvære og livskvalitet.
Ved usikker effekt anbefales en pause i behandlingen. Lengden på en slik pause må bestemmes ut fra kind legemiddel og hvor raskt eventuell forverring registreres. Sammen med pasienten/pårørende bør det alltid etter en avtalt pause foretas en ny vurdering av videre behandling.